Det var ikke beregnet, men vi fikk med oss nok en solnedgang i Niteroi før vi endelig satt på bussen til Sao Paulo.
(vi observerte forøvrig at solen beveger seg mot klokken i Brasil – kan noen forklare sammenhengen?)
1. pinsedag var den varmeste og fineste dagen så langt i Brasil, men den gikk med til å vente på en buss som hadde plass til all bagasje og instrumenter – det gikk ikke helt etter planen akkurat!
Dagen etter kunne vi utforske Sao Paulo i dagslys, og heldigvis var vi havnet i et trygt strøk og kunne ferdes fritt i området rundt hotellet uten større risiko for å bli robbet eller slått ned.
Konsertsalen, Sala Sao Paulo er den beste i hele Brasil (best i Sør-Amerika sier noen!), med en fullkommen akustikk hvor alt høres, men klinger varmt og strålende – et løft for orkesteret å spille her!
Det tok litt tid før publikum ble med på notene, men etter Tsjaikovskij ville jubelen ingen ende ta. Og orkesteret kunne se frem til nok en konsert i denne fantastiske salen dagen etter.
En del av avtalen med Mozarteum Brasileiro er at det holdes masterclasser ved Instituto Bacarelli, et tilsvarende institutt som Aprendiz som gir musikkundervisning til barn fra favelaer. Det ble et flott møte, og vi ble imponert over arbeidet som drives der.































